Når den mørke dagen

vil fange deg på nytt

og du vet at du ikke kan

unnfly

Da sitter du bare

helt stille

med armene rundt knærne

og hodet

presset ned

…

Når dagen som ikke skulle finnes

vil omslutte deg med

sin sugende uvirkelighet

og du innser at dette vil skje

gang på gang

Da skjuler du bare

øynene bak hendene

og kjenner at alt

kun vil

briste

på nytt

…

Når dagen du ikke vil vite av

stormer mot deg

med kraft og velde

og skjulte dyp

vil du kun legge deg flat

med hodet ned

mot jorda

Motstand er

nytteløst

Du må bare

forbli

der du ikke vil være

for dagen kapsler deg inn

…

Men når du da står der

i den mørke dagen

du ikke vil ha

og åpner øynene

da glipper pusten

for du merker

at alt er kjent

Dette er ditt liv

ditt lodd

Det er jo dette du

bærer

hver dag

for deg og dine

…

Du innser

at livets syklus

må leves

med åpne øyne

Du våger skjelvende å tro

at den samme varmen

du merker at hendene dine gir

skal fylle

til og med

den mørke dagen

Legg igjen en kommentar