Et hjerte

et svulmende menneskehjerte

som spinner fram

lysende tråder av

samhold

er

klippen

stammen

stilken

i meg

nå

Ærlighet kan

fosse vilt

kjærlighet kan

sildre trygt

når livet

stopper

å slå

Alt er så underlig

fremmed

mørkt

kaldt

men ut

av dette kan

du komme

og jeg

Altså sammen

Slik blir dagene

støpt

gjennom ordene vi velger

å gi

Ikke storme fram

bare kom

helt rolig

som nå

Hold fast

i rytmen av

deg selv

og oss

Legg igjen en kommentar