Cecilies dikt

Når du legges til mitt bryst, varm av mitt eget blod bitte liten og levende røres jeg til tårer over å kunne ringe hjem og si «i natt har du blitt bestefar» … Når du griper om lillefingeren min fordi du har forstått at det er jeg som er din mamma din borg og ditt…

Når den mørke dagen vil fange deg på nytt og du vet at du ikke kan unnfly Da sitter du bare helt stille med armene rundt knærne og hodet presset ned … Når dagen som ikke skulle finnes vil omslutte deg med sin sugende uvirkelighet og du innser at dette vil skje gang på gang…

Varm stolthet fyller mitt hjerte fordi jeg har en venninne som deg lll Du er min lysende rose Når du får vite at livet ditt skilles fra døden av et lett, farget slør og du må komme hjem fra ferie nå Da smiler du og setter tommel opp for du vet at livet vil seire…