8 Odd blir skrekkslagen

Odd slenger seg ut av bilen så raskt han kan. Han har dratt kjensel på moren sin, og hun ligger helt urørlig på bakken like ved vedskjulet. Straks forstår Odd at hun helt sikkert ville hente ved, og så har hun sklidd på isen. Odd lar bilmotoren gå på tomgang slik at lysene fra bilen kan vise vei, for tunet er så mørkt. Odd pleier ikke å banne så mye, men nå slipper det ut av ham … Faen i helvete, mamma … Han kjenner adrenalinet stige i kroppen, og han blir så sint. Han blir sint fordi det er så mørkt ute hos moren. Hvorfor har han ikke hjulpet henne med å sette opp mer lys? Han blir sint fordi dette kunne skje. Hvorfor har han ikke hentet ved til henne selv? Panikken griper ham, og han vil løpe bort. Ansiktet hennes vender mot ham og øynene hennes er lukket … Odd glemmer helt at det er glatt og han farer av gårde. Der sklir han også! Rett på rompa! Uææh … hyler han. Men han merker ingen smerter. Han bare reiser seg og løper videre bort til moren. Mamma, mamma … Hvordan går det? Han røsker i henne, men hun viser ingen tegn på bevegelse. Han må få henne i hus, men hvordan skal han klare det? Kroppen hennes veier jo en del. Bjørg er en fyldig dame med sine kilo på kroppen. Han kan jo ikke bære henne alene på denne speilglatte isen, for da kan de begge to falle samtidig … I tillegg kan hun jo være skadet, og da kan det gjøre vondt verre om han løfter henne. Nei og nei … Hva gjør han nå? Han må jo uansett ringe ambulansen. Dumme meg, hvorfor gjorde jeg det ikke straks, sier Odd høyt til seg selv. Han er både sint, redd og frustrert. Her må jo noe skje, og det må skje brennkjapt. Det later til at moren har fått frostskader og at hun er bevisstløs. Han klarer ikke å taste 113 på telefonen, og mobilen fungerer ikke! Det er vel for kaldt. Fullstendig oppgitt løper Odd inn i gangen på huset for å ringe til 113. Nå får han kontakt med ambulansen på sykehuset, og i løpet av to minutter har han gitt beskjed. Ambulansen er på vei, får han vite. De skal være på stedet så raskt de kan. Men er det raskt nok, spør Odd seg selv? Skal hun bare ligge der til ambulansen kommer?

Nå ser Odd at naboen har funnet veien ut på tunet til Bjørg. Naboen heter Karsten, og han er en sterk mann. Han har brodder på, og han slenger over et par brodder til Odd.

Vi må få Bjørg i hus, sier Karsten.

Odd skjelver på hendene og han klarer ikke å få på seg broddene raskt nok. Alt går rundt for ham. For en dust jeg er, tenker han … Han fomler med å feste broddene, men omsider er de på plass.

En, to, tre, sier Karsten.

Nå løfter de Bjørg inn sammen i huset. De legger henne forsiktig på sofaen. Plutselig hører de Bjørg gi lyd fra seg. En klagende lyd. Odd siger sammen av lettelse. Hun lever!

De finner fram hauger av tepper og legger over henne. Odd tar hendene hennes og forsøker å varme dem uten å frottere dem. Han vet at man ikke må gni på hud som kan være forfrossen. Karsten gjør det samme med føttene. De legger en lunken klut på nesa og dytter ekstra tepper rundt ørene. Hender, føtter, nese og øreflipper er alltid ekstra utsatt. Bjørg gir ingen lyder fra seg nå. Hun ligger der helt stille, og de kan ikke gjøre annet enn å vente på ambulansen …

Vokabular til «Odd blir skrekkslagen»

• skrekkslagen (adj.): veldig redd
• dra kjensel på: kjenne igjen
• gå på tomgang: motoren på en bil er på, men bilen kjører ikke
• røske i noen: bevege og dytte på noen
• fyldig (adj.): lubben; rund; med noen kilo ekstra på kroppen
• brennkjapt (adj.): veldig raskt
• late til: se ut til
• frostskade (m): skade som skyldes sterk kulde
• taste (v1): slå inn (på et tastatur – på en telefon, datamaskin, etc.)
• fullstendig (adv.): helt
• oppgitt (adj.): motløs; resignert
• brodd (m): metallplate med pigger til å ha under skoene når det er glatt
• alt går rundt for ham: han mister kontroller og han klarer ikke å tenke klart
• dust (m): idiot; tulling (i negativ forstand)
• fomle (v1) med noe: gjøre noe på en klossete (lite praktisk) måte med hendene
• sige sammen av lettelse: kjenne lettelse og merke det i kroppen (som om kroppen «synker» sammen)
• frottere (v2): gni; massere
• forfrossen (adj.): en kroppsdel som har fått en frostskade, er forfrossen
• lunken (adj.): litt varm
• klut (m): fille
• øreflipp (m): nederste del av øret
• utsatt (adj.): eksponert; som har risiko for

Om transitive og intransitive verb

• Odd slenger seg inn i bilen. / Odd slengte seg inn i bilen.
• å slenge – slenger – slengte – har slengt

Jeg slengte sekken ned i stolen.

Denne bøyningsformen (slengte) av «å slenge» er transitiv. Det betyr at verbet må ha et objekt i setningen: JEG slengte SEKKEN ned i stolen. = Jeg gjorde noe med sekken. Jeg slengte den ned i stolen. Vi har altså et subjekt som gjør noe med et objekt i transitive setninger.

å slenge – slenger – slang – har slengt

Klesvasken slang i vinden.

Denne bøyningsformen av «å slenge» (slang) er intransitiv. Det betyr at verbet ikke har et objekt.

Det er det samme som skjer med verbene «legge» og «ligge». Legge må ha et objekt og et aktivt subjekt: Jeg legger boka på bordet. Ligge har derimot ikke et objekt: Jeg ligger. Her gjør ikke et subjekt noe med et objekt.

Sett inn riktig form av verbet

1. I går (slenge) ___________ buksene i vinden på klessnora.
2. I går (slenge) ____________ vi oss ned på sofaen.
3. I går (legge) ____________ jeg boka på bordet.
4. I går (ligge) ____________ jeg i senga hele dagen.

Sett inn det ordet som passer i ordfamilien.

1. Han kjenner igjen sin gamle venn fra ungdomstiden. Han drar (kjenne) __________ på ham.
2. Han får ganske raskt (forstå) ___________ av det som skjer.
3. Når man har små barn, blir det mye (kjøre) _________ og (hente) _________.
4. I morgen skal de på (vise) __________ av en leilighet de kanskje vil kjøpe. Det vet ikke om det blir noe (kjøpe) __________, (selge) ____________ eller (handle) ________.
5. Han burde gi moren en (hjelpe) ________ hånd litt oftere, tenker han.
6. Han holder henne i hånden. Han har et fast (gripe) __________.
7. Når man jobber som sykepleier, blir det mye (løpe) __________ i korridorene.
8. Odd slipper ut et (hyle) _________ når han faller på isen.
9. Hvorfor viser hun ingen tegn til (bevege) ________?