Brennmanet
Kjenner du følelsen?
Når du for eksempel er på reise …
tankene som flyter smidigere
og som av til når litt lenger.
Men tankene er flyktige. De forsvinner brått i tunnelen,
og du sovner ofte bort fra dem.
Men de melder seg likevel
i sinnet ditt som
brokker, brudd, brent sone.
*
Tenk deg en brennmanet
med tråder
ikke giftige tråder,
men gulltråder og
andre tråder.
Slik er mitt sinn
av og til
og det velter fram i en flom.
Trådene fletter seg noen ganger sammen
de knyter seg
eller flyter fritt og lekent, og
noen ganger blir de lange,
riktige lange …
Men de brytes rett som det er
av noe helt fullstendig
uvesentlig
og jeg legger ikke en gang merke til det.
*
Alle trådene ender i et punkt.
De lange trådene har form og farge,
og av og til savner jeg
at noen skulle se alle trådene
slik de faktisk er.
Men hvordan skulle det gå til?
Jeg som ikke engang ser
mine egne tråder?
*
Følelsen av dette ene:
det var noe du skulle ha gjort i tillegg
til alt det andre …
er en ledsager
Det vil jeg ikke snakke om
for ofte.
Men det ligger jo der,
og jeg lurer på
om du også har det slik?
*
Når mine tråder får flyte fritt,
svever tankene.
Når mine løse ender roter seg
inn i hverandre
kommer det få ord
eller ord jeg ikke er fornøyd med.
*
Hva skjer
om tråder fra to
slike brennmaneter
en gang møtes?
