13 kategorier med regelrette substantiv
De fleste substantiv på norsk er regelrette, men det finnes mange ulike kategorier. Man må derfor jobbe mer for å lære de regelrette substantivene enn de uregelrette.
Regelrette substantiv
Kategori | ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
1 | en bil | bilen | biler | bilene |
2 | en familie | familien | familier | familiene |
3 | ei/en saks | saksa/saksen | sakser | saksene |
4 | ei/en jente | jenta/jenten | jenter | jentene |
5 | en lærer | læreren | lærere | lærerne |
6 | en sko | skoen | sko | skoene |
7 | en ansatt | ansatte | ansatte | ansatte |
8 | en informasjon | informasjonen | – | – |
9 | – | – | klær | klærne |
10 | et hus | huset | hus | husene |
11 | et teater | teateret | teatre | teatrene |
12 | et møbel | møbelet | møbler | møblene |
13 | et hjerte | hjertet | hjerter | hjertene |
Hvilken kategori er disse substantivene: 1. kopp 2. båt 3. bord 4. sykkel 5. jente 6. penger 7. musikk 8. blind 9. blomst 10. trafikk 11. teppe 12. stol 13. lampe 14. sol 15. arbeider 16. elektriker 17. helikopter 18. orkester
Hvilken form av substantivet skal vi bruke?
- Grammatiske ord kan styre substantivets form.
- Et idiomatisk uttrykk kan styre substantivets form, f.eks. i lys av dette, med utgangspunkt i, den gang var alt annerledes, den tid den sorg.
- Hvis det ikke er grammatikk som styrer substantivets form, og det heller ikke er et spesielt uttrykk, er det den som snakker eller situasjonen man er i som styrer. Dette kan du lese mer om her i denne teksten.
Grammatiske ord: Oversikt over når substantivet må stå i ubestemt form
- Etter eiendomspronomen: min bil – din telefon
- Etter genitivs-s: Annes barn – Melissas mann
- Etter tall: to dager – tre epler (men: de to dagene)
- Etter mengdeord: få mennesker – flere bokser (men: flere av boksene)
- Etter disse ordene:
- hver dag
- hvilken dag
- hvilke dager
- hvilket hus
- hva slags bok
- per dag
- slik kake
- slike kaker
- hele verden
Grammatiske ord: Oversikt over når substantivet må stå i bestemt form
Etter påpekende pronomen: den/denne dagen, den/denne jakka, det/dette huset, de/disse tingene.
- Merk: For å uttrykke at noe er mer høytidelig, generelt, poetisk eller spesielt, kan vi bruke ubestemt form av substantiv: Det hvite hus, det vakre brudepar, den gode skole, det gode liv.
- Foran eiendomspronomen:
- bilen min
- telefonen din
- boken hans
- Etter mengdeord + av:
- flere av boksene
- mange av studentene
- Etter ordet selve eller selveste og hele (med unntak av hele verden):
- selve dagen
- selveste kongen
- hele dagen
Eksempler på faste uttrykk som styrer formen til substantivet:
- Hva er i veien?
- Hold fingrene av fatet!
- Jeg har kjøpt katta i sekken.
Eksempler på at det er den som snakker eller konteksten som styrer formen på substantivet:
- Jeg kjenner elevene på denne skolen.
- Jeg kjenner elever generelt, og jeg vet hvordan de tenker.
- Kopper og tallerkener er fint å ha på kjøkkenet.
- Tallerkenene var så fine.
Her er de uregelrette substantivene.
De fleste substantiv er uregelrette fordi de har vokalskifte (en mor – to mødre), men noen substantiv har ikke vokalskifte.
- ei/en and – anda/anden – ender – endene
- et barn – barnet – barn – barna
- et bein – beinet – bein – beina
- ei/en bok – boka/boken – bøker – bøkene
- en bonde – bonden – bønder – bøndene
- ei/ben bot – bota/boten – bøter – bøtene
- en bror – broren – brødre – brødrene
- ei/en datter – dattera/datteren – døtre – døtrene
- en far – faren – fedre – fedrene
- en forelder – forelderen – foreldre – foreldrene
- en fot – foten – føtter – føttene
- ei/en glo – gloa/gloen – glør – glørne
- ei/en gås – gåsa/gåsen – gjess – gjessene
- en hovedstad – hovedstaden – hovedsteder – hovedstedene
- ei/en hånd – hånda/hånden – hender – hendene
- et håndkle – håndkleet – håndklær – håndklærne
- ei/en klo – kloa/kloen – klør – klørne
- et kne – kneet – knær – knærne
- ei/en kraft – krafta/kraften – krefter – kreftene
- ei/en ku – kua/kuen – kyr – kyrne
- en mann – mannen – menn – mennene
- ei/en mor – mora/moren – mødre – mødrene
- ei/en natt – natta/natten – netter – nettene
- ei/en rot – rota/roten – røtter – røttene
- et sted – stedet – steder – stedene
- ei/en stang – stanga/stangen – stenger – stengene
- ei/en strand – stranda/stranden – strender – strendene
- ei/en søster – søstera/søsteren – søstre søstrene
- ei/en tang – tanga/tangen – tenger – tengene
- ei/en tann – tanna/tannen – tenner – tennene
- et tre – treet – trær – trærne
- ei/en tå – tåa/tåen – tær – tærne
- et øye – øyet – øyne – øynene
- en ås – åsen – æser – æsene