Adjektivbøyningen
Regelrett adjektiv: Grunnmønsteret for adjektivbøyningen
GOD: korte adjektiv som slutter på konsonant
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en god bil | den gode bilen | gode biler | de gode bilene |
ei god jakke | den gode jakka | gode jakker | de gode jakkene |
et godt brød | det gode brødet | gode brød | de gode brødene |
Flere eksempler: fin, pen, våt, søt, sur, høy,
Regelrette adjektiv – som likevel er litt ulike til grunnmønsteret
SANN: korte adjektiv som slutter på dobbel konsonant, mister dobbel konsonant
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en sann historie | den sanne historien | sanne historier | de sanne historiene |
ei sann fortelling | den sanne fortellinga | sanne fortellinger | de sanne fortellingene |
et sant referat | det sanne referatet | sanne referater | de sanne referatene |
Flere eksempler: stygg, grønn, tynn, vill, kvikk, sunn, tørr
Unntak: topp: en topp dag – den topp dagen – topp dager – de topp dagene
NORSK: nasjonalitetsadjektiv på -sk: ikke -t i intetkjønn
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en norsk lampe | den norske lampen | norske lamper | de norske lampene |
ei norsk kone | den norske kona | norske koner | de norske konene |
et norsk hotell | det norske hotellet | norske hoteller | de norske hotellene |
Flere eksempler: polsk, serbisk, russisk, engelsk, spansk
PRAKTISK: adjektiv på -isk: ikke -t i intetkjønn
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en praktisk sofa | den praktiske sofaen | praktiske sofaer | de praktiske sofaene |
ei praktisk bukse | den praktiske buksa | praktiske bukser | de praktiske bu |
et praktisk hus | det praktiske huset | praktiske hus | de praktiske husene |
Flere eksempler: logisk, eksotisk, mystisk, tragisk
Unntak: frisk (for det heter: et friskt barn)
HYGGELIG: adjektiv på -lig og -ig får ikke -t i intetkjønn
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en hyggelig jente | den hyggelige jenten | hyggelige jenter | de hyggelige jentene |
ei vanskelig lekse | den vanskelige leksa | vanskelige lekser | de vanskelige leksene |
et vanskelig konsept | det vanskelige konseptet | vanskelige konsept | de vanskelige konseptene |
Flere eksempler: vennlig, koselig, nydelig
VAKKER, SLITEN, GAMMEL: adjektiv på -er, -en og -el mister en -e i flertall (og bestemt form). Husk: flertall og bestemt form er alltid like.
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en sliten mann | den slitne mannen | slitne menn | de slitne mennene |
en gammel kone | den gamle konen | gamle koner | de gamle konene |
et vakkert | det vakre barnet | vakre barn | de vakre barna |
Flere eksempler: sulten, moden, svimmel, tapper
BLÅ: adjektiv som slutter på vokal (men ikke e) – og som har en stavelse, får dobbel -tt i intetkjønn; i tillegg får disse adjektivene ofte ikke -e i flertall (og bestemt form)
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en blå genser | den blå / blåe genseren | blå / blåe gensere | de blå / de blåe genserne |
ei blå jakke | den blå / blåe jakka | blå / blåe jakker | de blå / blåe jakkene |
et blått flagg | det blå / blåe flagget | blå / blåe flagg | de blå / blåe flaggene |
Flere eksempler: fri, grå, rå, stri, ru
- Oppgave:
- Kan du be den (gammel) ______ kona komme hit?
- Hvor mange (vakker) _______ barn ser du her?
- Her var det flere (sliten) ______ studenter.
- Jeg har et (vanskelig) _______ problem.
- Liker du (blå) _________ himmelen vi har i dag?
- (norsk) _____ flagget har tre farger. Nå ser jeg et (rød) _______, (blå) ______ og (hvit) __________ flagg.
- De (vakker) _________ rosene lukter godt.
- Hvor mange (moden) _______ epler har dette (fin, gammel) _______ treet?
- I dag skal vi spise et (god) ______ brød til frokost. (god) _______ brødet koster 39 kroner.
- Jeg hjelper et (vennlig) _______ menneske over gaten. (vennlig) ________ mennesket heter Merethe.
- Norge er et (fri, demokratisk) ________ land. I (fri) _________ landet bor det omtrent fem millioner mennesker.
- I dag har det vært et (grå) ______ vær. (grå) ________ skyene har gitt oss mye regn.
- en ekte venn – ei ekte dronning – et ekte vennskap – ekte gullkjeder
- en fast jobb – ei fast hånd – et fast grep – faste bestemmelser
Unntak: en hvit bil – ei hvit dør – et hvitt hus – hvite vegger
en absurd forestilling – ei absurd framstilling – et absurd teater – absurde vitser
en rosa/lilla sløyfe – ei rosa/lilla bukse – et rosa/lilla skjørt – rosa/lilla briller
en grønn sko – ei grønn jakke – et grønt belte – grønne planter
Unntak: en viss person – ei viss dame – et visst menneske – visse dager (gjelder også «full» og «spiss»)
en blå bil – ei blå jakke – et blått skjørt – blå/blåe bukser (med -tt: fri, grå, rå, stri, ny, blå, brå, skrå, stø)
Bøyning av uregelrette adjektiv i bestemt form
- annen (uregelrett): den andre dagen – de andre dagene
- liten (uregelrett): den lille jenta – de små jentene
Vi bøyer adjektivet i bestemt form i disse tilfellene
- Etter påpekende pronomen: den/denne, det/dette, de/disse: den fine stolen / den fineste stolen.
- Etter genitivs-s: Annes vanskelige dag / Annes vanskeligste dag.
- Etter possessive prononomen: min/mi/mitt/mine, din/di/ditt/dine, hans/ hennes, sin/si/sitt/sine, vår/vårt/våre, deres, vårt snille barn / våre snilleste barn.
Men: min egen bil / mine egne biler (ikke «min *egne bil» i entall = unntak).
Uten artikkel foran adjektivene
- Før adjektivene hel og halv bruker vi vanligvis ikke bestemt artikkel: Vi spiser frukt hele året. / Dere har spist halve kaka.
- Foran samme trenger vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: Jeg går på samme skole / samme skolen / den samme skolen som før.
- Foran en del superlativer pleier vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: Hun stod på øverste trinn / det øverste trinnet. Eldste gutt / Den eldste gutten på avdelingen het Mons. Min mor er snilleste mor / den snilleste mora/moren i verden. Han var stilleste gutt / den stilleste gutten på sovesal 1.
- Foran ordenstall pleier vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: I dag er det tiende mai / den tiende mai.
Regelrett gradbøyning av adjektivet
- Vi kan bøye mange adjektiv i positiv, komparativ og superlativ. Dette gjør vi for å sammenligne. Slik er bøyningsmønsteret:
- pen – penere – penest
- Vi kan alltid bøye alle adjektiv med mer og mest (om vi vil det).
- positiv = basisformen (og den formen vi finner i ordbøkene)
- komparativ = den formen vi bruker når vi sammenligner; da bruker vi som regel enn for å sammenligne
- superlativ = den formen vi bruker for å uttrykke at noe er best eller verst, på toppen eller på bunnen
Noen adjektiv må bøyes med mer og mest. Det gjelder slike adjektiv:
- praktisk – mer praktisk – mest praktisk (adjektiv som slutter på -isk)
- kjent – mer kjent – mest kjent (adjektiv som er laget av perfektum partisipp)
- levende – mer levende – mest levende (adjektiv som er laget av presens partisipp)
- blomstrete – mer blomstrete – mest blomstrete (adjektiv som slutter på -ete)
- moderne – mer moderne – mest moderne (adjektiv som slutter på -e)
- positiv – mer positiv – mest positiv (adjektiv som slutter på -iv)
- prekær – mer prekær – mest prekær (adjektiv som slutter på -ær)
- interessant – mer interessant – mest interessant (lange adjektiv)
- fleksibel – mer fleksibel – mest fleksibel (en del adjektiv hentet fra engelsk)
- Mer og mest er adverb. Disse skal ikke bøyes. De er alltid like. Vi bruker aldri meste når vi gradbøyer. Eksempel: Dette er den mest praktiske sofaen jeg har sett.
Uregelrett gradbøyning av adjektivet
- Noen adjektiv har uregelrett gradbøyning. Det gjelder disse adjektivene:
- få – færre – færrest
- gammel – eldre – eldst
- god – bedre – best
- lang – lengre – lengst
- liten – mindre – minst
- mange – flere – flest
- mye – mer – mest
- stor – større – størst
- tung – tyngre – tyngst
- ung – yngre – yngst
- vond – verre – verst (eller: vond – vondere – vondest)
Vi bruker ordet aller i superlativ. Vi bruker også superlativ når vi får ord som noensinne eller noen gang.
- Hun tok fram sin allerfineste kjole.
- Dette var den fineste kjolen jeg hadde sett noen gang.
- Dette var den høyeste kaken jeg noensinne hadde laget.
- Med komparativ bruker vi enda og enn.
- Dette blir en endamorsommere tekst.
- Dette var gøyere enn går.