Til min rose

Varm stolthet fyller

mitt hjerte

fordi jeg har

en venninne som

deg

Du er min lysende

rose

Når du får vite

at livet ditt

skilles fra døden

av et lett, farget slør

og du må komme hjem fra ferie

nå

Da smiler du

og setter tommel opp

for du vet

at livet vil seire

om livet vil

I deg seirer livet

for du er livets elv

og du – midt i all din kamp –

fyller andre med liv og mot

Du viser vei, og

du snakker med hele din kropp,

du skinner med ditt åpne smil, og

ditt bare, ydmyke hode

Du hvisker usagte ord

som er klokere og mildere enn

tusen søvnige, myke drømmer

Gjennom deg vil bekken sildre

og flyte,

livets kilde

åpner sine armer, og

tar deg imot

– og du gir videre

til dine

og forstår

selv den som

intet forstår

Stolt, ydmyk, nær

er jeg

fordi jeg

får være hos deg

i livets puls som er

akkurat nå

Fra din venninne