Adjektivbøyningen

Regelrett adjektiv: Grunnmønsteret for adjektivbøyningen

GOD: korte adjektiv som slutter på konsonant

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en god bilden gode bilengode bilerde gode bilene
ei god jakkeden gode jakkagode jakkerde gode jakkene
et godt brøddet gode brødetgode brødde gode brødene

Flere eksempler: fin, pen, våt, søt, sur, høy,

Regelrette adjektiv – som likevel er litt ulike til grunnmønsteret

SANN: korte adjektiv som slutter på dobbel konsonant, mister dobbel konsonant

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en sann historieden sanne historiensanne historierde sanne historiene
ei sann fortellingden sanne fortellingasanne fortellingerde sanne fortellingene
et sant referatdet sanne referatetsanne referaterde sanne referatene

Flere eksempler: stygg, grønn, tynn, vill, kvikk, sunn, tørr

Unntak: topp: en topp dag – den topp dagen – topp dager – de topp dagene

    

NORSK: nasjonalitetsadjektiv på -sk: ikke -t i intetkjønn

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en norsk lampeden norske lampennorske lamperde norske lampene
ei norsk koneden norske konanorske konerde norske konene
et norsk hotelldet norske hotelletnorske hotellerde norske hotellene

Flere eksempler: polsk, serbisk, russisk, engelsk, spansk

PRAKTISK: adjektiv på -isk: ikke -t i intetkjønn

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en praktisk sofaden praktiske sofaenpraktiske sofaerde praktiske sofaene
ei praktisk bukseden praktiske buksapraktiske bukserde praktiske bu
et praktisk husdet praktiske husetpraktiske husde praktiske husene

Flere eksempler: logisk, eksotisk, mystisk, tragisk

Unntak: frisk (for det heter: et friskt barn)

HYGGELIG: adjektiv på -lig og -ig får ikke -t i intetkjønn

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en hyggelig jenteden hyggelige jentenhyggelige jenterde hyggelige jentene
ei vanskelig lekseden vanskelige leksavanskelige lekserde vanskelige leksene
et vanskelig konseptdet vanskelige konseptetvanskelige konseptde vanskelige konseptene

Flere eksempler: vennlig, koselig, nydelig

VAKKER, SLITEN, GAMMEL: adjektiv på -er, -en og -el mister en -e i flertall (og bestemt form). Husk: flertall og bestemt form er alltid like.

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en sliten mannden slitne mannenslitne mennde slitne mennene
en gammel koneden gamle konengamle konerde gamle konene
et vakkertdet vakre barnetvakre barnde vakre barna

Flere eksempler: sulten, moden, svimmel, tapper

BLÅ: adjektiv som slutter på vokal (men ikke e) – og som har en stavelse, får dobbel -tt i intetkjønn; i tillegg får disse adjektivene ofte ikke -e i flertall (og bestemt form)

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
en blå genserden blå / blåe genserenblå / blåe genserede blå / de blåe genserne
ei blå jakkeden blå / blåe jakkablå / blåe jakkerde blå / blåe jakkene
et blått flaggdet blå / blåe flaggetblå / blåe flaggde blå / blåe flaggene

Flere eksempler: fri, grå, rå, stri, ru

  •  
  • Oppgave:
  • Kan du be den (gammel) ______ kona komme hit?
  • Hvor mange (vakker) _______ barn ser du her?
  • Her var det flere (sliten) ______ studenter.
  • Jeg har et (vanskelig) _______ problem.
  • Liker du (blå) _________ himmelen vi har i dag?
  • (norsk) _____ flagget har tre farger. Nå ser jeg et (rød) _______, (blå) ______ og (hvit) __________ flagg.
  • De (vakker) _________ rosene lukter godt.
  • Hvor mange (moden) _______ epler har dette (fin, gammel) _______ treet?
  • I dag skal vi spise et (god) ______ brød til frokost. (god) _______ brødet koster 39 kroner.
  • Jeg hjelper et (vennlig) _______ menneske over gaten. (vennlig) ________ mennesket heter Merethe.
  • Norge er et (fri, demokratisk) ________ land. I (fri) _________ landet bor det omtrent fem millioner mennesker.
  • I dag har det vært et (grå) ______ vær. (grå) ________ skyene har gitt oss mye regn.
  •  
  •  
  • en ekte venn – ei ekte dronning – et ekte vennskap – ekte gullkjeder
  • en fast jobb – ei fast hånd – et fast grep – faste bestemmelser

Unntak: en hvit bil – ei hvit dør – et hvithus – hvite vegger

en absurd forestilling – ei absurd framstilling – et absurd teater – absurde vitser

en rosa/lilla sløyfe – ei rosa/lilla bukse – et rosa/lilla skjørt – rosa/lilla briller

en grønn sko – ei grønn jakke – et grønt belte – grønne planter

Unntak: en viss person – ei viss dame – et visst menneske – visse dager (gjelder også «full» og «spiss»)

en blå bil – ei blå jakke – et blått skjørt – blå/blåe bukser (med -tt: fri, grå, rå, stri, ny, blå, brå, skrå, stø)

Bøyning av uregelrette adjektiv i bestemt form

  • annen (uregelrett): den andre dagen – de andre dagene
  • liten (uregelrett): den lille jenta – de små jentene

Vi bøyer adjektivet i bestemt form i disse tilfellene

  1. Etter påpekende pronomen: den/denne, det/dette, de/disse: den fine stolen / den fineste stolen.
  2. Etter genitivs-s: Annes vanskelige dag / Annes vanskeligste dag.
  3. Etter possessive prononomen: min/mi/mitt/mine, din/di/ditt/dine, hans/ hennes, sin/si/sitt/sine, vår/vårt/våre, deres, vårt snille barn / våre snilleste barn.

Men: min egen bil / mine egne biler (ikke «min *egne bil» i entall = unntak).

Uten artikkel foran adjektivene

  1. Før adjektivene hel og halv bruker vi vanligvis ikke bestemt artikkel: Vi spiser frukt hele året. Dere har spist halve kaka.
  2. Foran samme trenger vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: Jeg går på samme skole samme skolen den samme skolen som før.
  3. Foran en del superlativer pleier vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: Hun stod på øverste trinn / det øverste trinnet. Eldste gutt / Den eldste gutten på avdelingen het Mons. Min mor er snilleste mor / den snilleste mora/moren i verden. Han var stilleste gutt / den stilleste gutten på sovesal 1.
  4. Foran ordenstall pleier vi ikke å bruke artikkelen, men vi kan gjøre det: I dag er det tiende mai den tiende mai.
Regelrett gradbøyning av adjektivet
  • Vi kan bøye mange adjektiv i positivkomparativ og superlativ. Dette gjør vi for å sammenligne. Slik er bøyningsmønsteret:
  • pen – penere – penest
  • Vi kan alltid bøye alle adjektiv med mer og mest (om vi vil det).
  • positiv = basisformen (og den formen vi finner i ordbøkene)
  • komparativ = den formen vi bruker når vi sammenligner; da bruker vi som regel enn for å sammenligne
  • superlativ = den formen vi bruker for å uttrykke at noe er best eller verst, på toppen eller på bunnen

Noen adjektiv må bøyes med mer og mest. Det gjelder slike adjektiv:

  • praktisk – mer praktisk – mest praktisk (adjektiv som slutter på -isk)
  • kjent – mer kjent – mest kjent (adjektiv som er laget av perfektum partisipp)
  • levende – mer levende – mest levende (adjektiv som er laget av presens partisipp)
  • blomstrete – mer blomstrete – mest blomstrete (adjektiv som slutter på -ete)
  • moderne – mer moderne – mest moderne (adjektiv som slutter på -e)
  • positiv – mer positiv – mest positiv (adjektiv som slutter på -iv)
  • prekær – mer prekær – mest prekær (adjektiv som slutter på -ær)
  • interessant – mer interessant – mest interessant (lange adjektiv)
  • fleksibel – mer fleksibel – mest fleksibel (en del adjektiv hentet fra engelsk)
  • Mer og mest er adverb. Disse skal ikke bøyes. De er alltid like. Vi bruker aldri meste når vi gradbøyer. Eksempel: Dette er den mest praktiske sofaen jeg har sett.
Uregelrett gradbøyning av adjektivet
  • Noen adjektiv har uregelrett gradbøyning. Det gjelder disse adjektivene:
  • få – færre – færrest
  • gammel – eldre – eldst
  • god – bedre – best
  • lang – lengre – lengst
  • liten – mindre – minst
  • mange – flere – flest
  • mye – mer – mest
  • stor – større – størst
  • tung – tyngre – tyngst
  • ung – yngre – yngst
  • vond – verre – verst (eller: vond – vondere – vondest)

Vi bruker ordet aller i superlativ. Vi bruker også superlativ når vi får ord som noensinne eller noen gang.

  • Hun tok fram sin allerfineste kjole.
  • Dette var den fineste kjolen jeg hadde sett noen gang.
  • Dette var den høyeste kaken jeg noensinne hadde laget.
  • Med komparativ bruker vi enda og enn.
  • Dette blir en endamorsommere tekst.
  • Dette var gøyere enn går.

Similar Posts

Legg igjen en kommentar