Cecilie Lønn

Jeg heter Cecilie Lønn og jeg ble født i Kristiansand i 1970. Helt siden jeg var liten, har jeg vært interessert i litteratur, historier, det å fortelle, språk og det å reise. Det var derfor veldig naturlig for meg å studere norsk, spansk, litteraturvitenskap og pedagogikk. Jeg ble uteksaminert cand.philol i 1997, og i august samme år begynte jeg å jobbe som lærer for voksne som skal lære norsk. Det viste seg å være «full klaff», for jeg har elsket å være lærer i norsk for voksne siden dag én.

I løpet av årene som har gått, har jeg jobbet ved ulike voksenopplæringssentre, videregående skoler, høyskoler og universitet. I tillegg har jeg hatt mine egne kurs og min egen nettskole. Den første boken min, Det går bra!, kom ut i 2008. Etter det året kom bøkene slag i slag, og det har blitt til 18 lærebøker for den som lærer norsk – og for den som lærer spansk. Jeg holder på med bok nummer 19 nå, og jeg håper den kommer ut i slutten av 2025 (eller starten av 2026). Her kan du lese litt mer om mine bøker og prosessen med å skrive disse bøkene.

I tillegg til å være lærer, forfatter, kursutvikler og gründer, har jeg jobbet med kultur og kulturformidling. Jeg liker godt å organisere konserter og andre typer kulturarrangement. Jeg startet med dette i 2004, og siden den gangen har dette vært en viktig del av livet mitt. Frivillig arbeid har også de senere årene blitt en del av det jeg driver med innimellom alt det andre. Les gjerne mine tanker om frivillig arbeid her. I forbindelse med det frivillige arbeidet har de idealistiske organisasjonene Pachamama og Mestizo blitt til.

Jeg er en glad person som liker å reise, treffe nye mennesker og være sosial. Men jeg er også svært glad i (og avhengig av) mye ro og fred. Jeg jobber, skriver og tenker i stillhet for meg selv, og dette er en viktig del av meg og mitt liv. Jeg elsker hunder, og jeg skulle ønske jeg hadde en hund. Men det passer ikke inn i mitt travle liv med perioder med en del reiser, etc. Det skjer kanskje når jeg blir pensjonist! For øvrig elsker jeg mine tre jenter og min familie, og jeg forsøker å være med dem så mye jeg kan. Livet er her og nå, og det må leves. Jeg synes ikke alltid at livet er «en fest». Livet er ingen dans på roser i vår tøffe og urettferdige verden. Men jeg ser alltid det beste i alle situasjoner, og jeg forsøker alltid å look on the bright side of life.