Galería Sabogal

«Vaktenes mytiske reise mot nord»: Separatutstilling på Galleri Albin Upp

med Joselito Sabogal

I samarbeid med Den peruanske ambassaden i Oslo inviterer Mestizo til separatutstilling med den peruanske kunstneren Joselito Sabogal. Utstillingen er åpen fra 12.-22. november i Galleri Albin Upp, Briskebyveien 42. Utstillingsåpningen finner sted 12. november klokka 18.00, og invitasjoner til åpningen sendes ut personlig. Fra 13.-22. november er utstillingen åpen for alle. Vi ønsker publikum velkommen til «Vaktenes mytiske reise mot nord» av den fremragende samtidskunstneren Joselito Sabogal. Det blir også flere konserter og hyggelige kulturkvelder i Albin Upp i forbindelse med utstillingen! Konsertene kommer på disse datoene:

• 12. november klokka 19.00: Salvador Machaca i trio, andinsk musikk
• 15. november klokka 19.00: Rayner Tarin Camps og Valerio Bottari in concert
• 16. november klokka 18.00: Dos Ríos – med Berta Robles og Ricardo Sanchez: En reise i latin-amerikansk musikk gjennom tidene

Joselito Sabogal

Joselito Sabogal studerte tegning og maling ved Macedonio de la Torre School of Fine Arts i Trujillo, Peru, fra 1990 til 1995. Han mottok et stipend ved kunstskolen i Le Mans, Frankrike, i 2008, og i Helsingfors fikk han muligheten til å studere grafisk tegning. Han er medlem av Helsingfors kunstnerforening og den finske malerforeningen.

I dag bor og arbeider Joselito Sabogal i Trujillo, Peru. Han har hatt en lang rekke separatutstillinger siden 1997 i land som Peru, Mexico, Argentina, Latvia, Belgia, Norge, Finland, Australia, Venezuela og Spania. I tillegg har han deltatt i en rekke gruppeutstillinger i blant annet Canada, Luxembourg og Chile. Sabogal har dessuten vunnet flere tegne- og malekonkurranser.

Joselito Sabogal Araujo (Cajabamba, 1971) ble i ung alder vant til å se livet som et lite hinderløp. Han var eldst av søsknene sine, og han måtte tidlig i livet ta på seg mye ansvar. I ung alder begynte han å jobbe for å tjene til livets opphold. Han måtte utvise sterk viljestyrke for å møte hverdagens utfordringer. Nød og usikkerhet var vilkår som bidro til å forme Joselito til det varme og empatiske mennesket han er i dag.

Den kunstneriske atomosfæren i Trujillo på 90-tallet

På 1990-tallet ble Trujillo til selve episenteret for en type kunst som rystet den visuelle kunstscenen. Den rivende utviklingen som med ett fant sted, fikk kreativiteten til å ta et kvalitativt sprang. Folk i Trujillo ble forbløffede tilskuere til radikale kunstneriske uttrykk som ble vist gjennom happenings, performance-kunst og installasjoner. Man så kanskje en kunstner bade seg i bøtter med maling – for å skape levende kunst i de fredelige gatene i Trujillo. «Er dette er også kunst?», stilte nok mer enn én uvitende seg spørsmål om. Fram til da trodde mange at kunst var farger og motiv fanget innenfor rammene av et maleri, og maleriet skulle gjerne avbilde figurer som var fullt gjenkjennelige av sansene. Opplevelsen av kunst var ny, og dette vekket manges inspirasjon og arbeidslyst. Joselito var en av dem som lot seg inspirere. Det er derfor ingen tilfeldighet at en bølge av malere vokste fram med verk som omfavnet maleriets modernitet. Fra treghet og stagnasjon i billedkunsten beveget man seg inn i et sprudlende kunsterisk klima. Konkurranser, utstillinger og åpning av gallerier skapte et gunstig klima for utøvelse av billedkunst.

Individets ubønnhørlige intimitet – i Sabogals verk

Maleriene til den peruanske kunstneren Joselito Sabogal utvikler seg innenfor et enormt univers og i en sterk, magisk kontekst. Sabogals billedverden er befolket og inntatt av magiske figurer, dyr, vakter, voktere, kvinner – og videre mutasjoner av alle karakterene. Vi trekkes inn i individets ubønnhørlige intimitet. Gjennom kontemplasjonen av denne mytiske sfæren trekkes vi inn i en sterk, estetisk kompleksitet. Vi ser yrende presentasjoner av krigere og voktere. Det er i dette gigantiske lerret Joselito Sabogals kunst utfolder seg og finner sin helt særegne, uovertrufne form.

Røtter i Sabogals verk

Karakterene som Sabogal bringer til vår nærhet, er legendariske, satt utenfor tid og sted, men samtidig nært knyttet til dype, kulturelle røtter. Menneskelige røtter. Universelle røtter. Våre felles røtter. Joselito serverer oss en forbløffende fortelling om menneskelighet – og den serverer oss et krysningsfelt mellom menneske, dyr, figur, karakter, vesen og kanskje til og med gud. Vi står ovenfor en transformasjon – og stilt overfor hans verk mettes vi av ulike spørsmål: Hva gjør alt dette kreative, uendelige mangfoldet med oss? Hva skjer når Sabogals univers treffer oss og møter oss slik det er – og slik vi er? Vi står kanskje overfor antydningen av en ny tidsfase hvor variasjonene aldri finner sin ende. Sabogals verk framstår som selvskapende. Muterende i seg selv. Transformerende, sterkt og kraftfullt. Det er umulig å ikke la seg påvirke av det vi møter i hans store produksjon. Det opprinnelige møter det nye kontinuerlig. Alt smelter sammen, og nye konstellasjoner oppstår. Slik møter det moderne mennesket seg selv. Vi møter både vår modernitet, vår dype menneskelighet, vårt dyriske instinkt, vår sensualitet – og våre felles røtter gjennom Sagogals bilder. Den som ser – og den som lar seg bli sett – av Sabogals mytiske vakter og bildets nakenhet, står overfor en visuell modenhet. Vi møter oss selv i bildet, og vi klarer ikke å unnslippe. Vi drives inn i en subtil spenning i møtet med oss selv gjennom bildets mytiske reise.

Gjenopprettelse og forbindelse

Med eleganse og presisjon av særklasse framvises Sabogals mesterlige maleteknikk. Vi møter pumaen, kondoren, hunden, hesten og fisken som en klar, symbolsk bekreftelse på latin-amerikansk natur, opprinnelse og historie. Det finner sted en gjenopprettelse av tid, sfærer og rom i Sabogals billedunivers. Fortid og nåtid, naturens renhet og mytenes diffuse kraft finner sin gjenforening i hans kunst. Vi overværer med andre ord en geografisk og kulturell forbindelse – og en sterk bekreftelse av identitet. Sabogals strek avslører og framviser en skarp ømhet og mykhet. Linjene flyter harmonisk og umerkelig over i hverandre sammen med fargene. Flere lag av lett, teksturert pigment trekkes over i sublime, mytiske kropper og metafysiske, sammenvokste skapning og avbildninger. Det hele danner et grunnlag for tegningen som skaper dybde, liv og et hav av nyanser.

Det dype, nærværende, tidløse blikket

Sabogal har alltid hatt en sterk fascinasjon for ansiktet, og ansikt har vært en kontinuerlig kilde til inspirasjon. Ansiktene dominerer og møter oss med sine fjerne, dype blikk – men samtidig er de tilsynelatende uberørte. De stiger fram av et mørke uten at kontrastene føles dominerende. Skygge og glødende lys flyter friksjonsfritt over i hverandre. De presise formene avslører hans mesterlige, perfeksjonistiske teknikk. Bildets personlighet og visuelle uttrykk strømmer mot oss gjennom vaktenes sterke, rolige og hvilende blikk.

Fantasiens habitat – og nye rom

Fantasien i Sabogals verk er rotfestet i kultur, myter og røtter, men samtidig kjenner hans fantasi tilsynelatende ingen grenser. Slik skaper Sabogal et rom for sine vesener, sitt univers, sitt habitat. Vaktposter og krigere blander seg sammen med mytiske dyr. Med estetisk klarhet, overstrømmende fantasi og en målrettet visjon, engasjerer figurene de ukjente dyp i oss mennesker, oss som ser og oss som observerer. I dette universet er vaktene på jakt etter nye rom. De søker etter tapte univers, og de trekker oss med inn i den flyktige jakten – som er både urgammel, moderne og flyktige på samme tid. Sabogal gir selv rom for sitt magiske habitat. Universene er fylt av ukjente dyp, rolige jaktmarker, evige blikk, transformerte dyr, vesener på jakt, observatører på reise, drømmere i bevegelse og ryttere med majestetiske hester som beveger seg gjennom tid, rom og virkeligheter.

Hesten – menneskets ikoniske kjærlighet

Hesten og rytteren reiser til tider over i det komposisjonelle universet. Hesten, som er gjenstand for menneskets ikoniske kjærlighet, utpeker seg med dens ornamentale særstilling i bildeuniverset – som stolt, verdig og majestetisk. Hesten står som et symbol på standhaftighet og uforanderlighet, og det mektige dyret vandrer gjennom sfærer, karakterer, vesener og tidsepoker. Vi kan tolke hestens reise som en mental kamp – og som en legemliggjøring av styrke og psykisk balanse.

Krigernes mytiske reise

Krigerne står der også med sine tidløse, sterke og av og til Mona Lisa-lignende blikk. Vi kan gjenfinne oss selv i det årvåkne blikket. Vi blir selv voktet på. Vi kjenner kallet fra de mytiske vesenene. Disse vaktene legger ut på reiser mot fremmede kyster. I november 2025 reiser vaktene mot nord. Reisen er mytisk, vakker og enestående, og vi skal få dele rommet med dem – blant dyr, menneskedyr, ansikter, krigere og med vokterne selv. Hva skal voktes? Hvem skal voktes? Hvorfor skal det voktes? Er det kallet fra en høyere makt vi kan ane nærme seg? Eller er det en høyere makt som har tatt bolig blant oss mennesker og dyr i et tidløst rom? Svarene får vi kanskje om vi søker etter dem sammen med fantasiens hærskare av vesener – om vi følger med dem som har lagt ut på vidløftige, kanskje evig tidløse reiser mot ytre punkt og indre rom. La oss oppdage sammen, våke og vokte. La oss la livet leve og reisen gå dit ropet gjaller og der vi kan høre hesten vrinske mot himmelvelvets mysterier …