Med en snegles blikk

I går skrev jeg en liten snegle-betraktning, og jeg kjente at jeg likte å skrive om sneglen. Noen sa de likte å lese om den, og sånne ting gjør meg glad. Snegleverdenen opptar meg nå. La deg gjerne gripe, du også!

Den vesle teksten i går handlet om snegler, men den handlet naturligvis også om noe mer. For den handlet om en av mine døtre. Jeg forsøkte å formidle noe om hvilket blikk man kan ha på verden gjennom å få øye på små, saktelevende sneglevesener. Selv opplever jeg at mitt eget blikk ofte er for hastig, for overflatisk og for lite observerende. Det er som om noe av og til glipper. Jeg vil ha detaljene med meg i større grad, men den konstante flyten rundt meg gjør at jeg mister fokus for det jeg gjerne vil rette blikket mot. Det er frustrerende! Like fullt er jeg optimist, for jeg tror at det er et første skritt å erkjenne og innse at blikket er for hastig. Det neste skrittet kan da være å gli inn i et annet blikk. Snegleblikket. Ha et annet blikk på verden. På andre. På meg selv. På oss. Og på sneglen, så klart! I dag, som i går, handler det om sneglen. Og samtidig handler det ikke om sneglen …

Jeg tenker at vi alle har så mye å lære – uansett hvilken alder vi har og hvor mye vi kan fra før. Jeg vet i hvert fall at jeg har veldig mye å lære av mine tre flotte, sterke og modige døtre. Først jobber man hardt for å oppdra sine barn. Deretter er det som om man må bli litt oppdratt tilbake … Eller er det bare meg som har det slik? Døtrene mine har nemlig et annet (og ofte et litt klarere) blikk på verden enn jeg. Oi, oi … Jeg føler at jeg rett som det er går raskere enn dem. Jeg fornemmer at jeg ser litt mindre enn dem og at jeg får med meg færre bevegelser rundt meg … Jentene mine, og spesielt Idun, får meg til å klare å stoppe opp. Det er jeg så takknemlig for! Hun får meg til å dvele ved saker og ting jeg aldri hadde klart å legge merke til alene uten henne. Jeg har lenge vært klar over at jeg har mye å lære av min datter – og det hun får meg til å oppdage gjennom sneglen. Nå skal tankene fullendes og gis form. Snegleform.

Denne sneglen på videoen fra Idun beveger seg så sakte … Jeg kjenner at jeg har godt av å ta innover meg den tålmodigheten som trengs for å se en snegle strekke seg utover. Jeg vil også puste inn sneglens langsommelighet … Se den bevege følehornene og kjenne: Sånn kan livets rytme faktisk også være. Bevegelsene framstår som uendelig sakte. Dønn rolige – men likevel i flyt. Flow. Jeg kjenner nesten at det presser i kroppen. Det må da vel kunne gå litt raskere …? Men det er jo en sterk prosess som skjer: Sneglen beveger seg jo ut av skallet sitt! Ser du det? Hva kan være mer symbolsk enn det? Regnet siler ned i sneglens verden. Bladet er vått og lysende grønt. Vi ser også sneglens slim, gjør vi ikke det?.

Slike prosesser av styrke, standhaftighet og mot skjer i hopetall rundt oss i trær, på bakken, under jorda, over oss – mens vi haster av gårde til alskens gjøremål. Jeg enser vanligvis ikke noe særlig av dette … For jeg skal jo noe annet hele tiden. Men der jeg haster forbi, der stopper Idun opp. Se, mamma! Hun ser det, filmer det, dveler ved det. Vet du hva hun gjorde en annen gang? Hun stoppet to snegler fra å bli overkjørt! Ja, hun fikk dem faktisk til å snu … Vil du se den snegle-snu-videoen i morgen?

Jeg kjenner at jeg har en vei å gå når det gjelder alt jeg kan lære av og om snegler. I går skrev jeg om innvollene til sneglene. Nå leser jeg at disse innvollene er plassert på sneglens fot på oversiden. Det gikk meg hus forbi i går. Kjønnsorganene og fordøyelsessystemet utvikler seg kraftig, og dette gjør at innvollene liksom former seg i en spiral. Dette ble ganske vanskelig å forstå for meg. Betyr dette at både innvoller og kjønnsorganer og fordøyelsessystem ligger innrullet i dette spiralformede skallet – altså inne i huset? Denne møbleringen av snegleutstyr kan bli et langt lerret å bleke, men jeg tror altså det er sånn. Jeg har imidlertid med dette bare blitt mer fascinert (og også litt mer forvirret – men det skal veldig lite til før det skjer). Videre er foten til sneglen utformet som en krypesåle. Det høres jo ganske genialt ut å ha en sånn spesialdesignet gåfot når man først er snegle. I tillegg utskiller denne foten slim, og så kan sneglen krype på slimet. Tenk, så smart! Jeg imponeres. Det er et slags gå- og gli-slim. Dette slimet kan dere se på noen av de flotte bildene som Idun har tatt. Jeg skal lete fram de slimbildene. Har du før lagt merke til snegleslim fra krypefoten til snegler? Det har ikke jeg. Det må jeg innrømme. Men jeg gjør det NÅ!

Jeg kjenner at jeg blir i ganske godt humør av å snakke og skrive om snegler. Det later jo også til at snegler har brukbar sans for humor. Se bare på denne sneglens valg av utkikkspost. Denne Kong Snegle har valgt sitt sted med ekstrem omhu. Sneglekongen av Ringnes! Er det noe den vil fortelle oss? Hva kunne det eventuelt være? God ølsneglesommer, kan vi vel si!

Jo, nå vil jeg svare på mitt eget spørsmål (en dag etter at jeg stilte spørsmålet: Hva vil sneglen fortelle oss?). Jeg kan ikke snakke for hvordan det er eller bør være for andre. Det prøver jeg å unngå. I beste fall vil jeg kun komme med forslag til hvordan det kanskje kan være for andre enn meg selv. Men i dette snegle-tilfelle snakker jeg åpent og ærlig for meg selv – i håp om at mine tanker kanskje krysser og møter andres tanker. Det sneglen i har fortalt meg i løpet av disse to-tre snegleskrivedagene er at jeg bør lære å gjøre ting i et mer sakte og rolig tempo – og jeg bør klare å fokusere mer på akkurat det jeg foretar meg (ikke alt annet). Jeg bør rett og slett tåle at ting ikke alltid skal gå så raskt. Jeg bør lære meg å foreta meg ting «uendelig sakte» (målt i mitt tempo-termometer), og jeg bør også tåle å holde på med kun én ting om gangen. Når jeg spiser, da spiser jeg. Når jeg drikker en kopp te, da drikker jeg en kopp te. For om jeg lærer meg denne grunnleggende kunnskapen, kan jeg gå videre til neste fase: Når jeg snakker med mine barn, da snakker jeg med mine barn. Videre: Når vi ammer våre barn, da ammer vi våre barn. Når vi elsker, da elsker vi. Når vi vil endre noe, da endrer vi noe …

Wow. Snegle. Lær meg dine hemmeligheter … I will meet the snail …