Når jeg tolker deg
Min kjære,
når du er et tre som
strekker seg høyt forbi usynligheten
langt bakenfor
forutsigbarheten
og de fargesprakende grenene dine brister
fordi du gråter deg glad
og jeg skriver ord,
ord du sier du kan føle,
ord som treffer deg som solbølger
i din skjelvende sjel
Da sier du:
Mamma, vi er på samme
frekvens
connected!
Nettopp da tolker jeg din
vibrerende usynlighet,
din milde storm
og jeg fylles av dette ene:
jeg fødte deg
jeg oppdro deg
jeg var med deg –
og ut av dette stiger
mitt livs
revolusjon
