Snipp, snapp, snegle …
Det har vært ganske morsomt å følge interessen for den første sneglevideoen jeg la ut. «Meet the snail» var tittelen på denne videoen. Uten at jeg helt vet hvorfor, slo den videoen skikkelig an. Er det slik at det er mange som har lyst til å møte en snegle – og altså virkelig ha et ekte møte med sneglen? Jeg sitter med den følelsen nå, og jeg fortsetter derfor å skrive om sneglen med stor inspirasjon. Men dette blir foreløpig det siste innlegget om sneglen – enn så lenge. Det kan komme mer spennende sneglestoff utover sommeren. Følg med!
Vet du hvordan snegler formerer seg? Dette er naturligvis mer innviklet og avansert enn jeg først hadde tenkt. Snegler på land legger egg med fast skall. De sneglemammaene og -pappaene som legger snegler med fast skall, høres ganske tøffe ut. Sneglene som lever i vann legger fra seg egg innhyllet i en geléaktig masse. Det høres langt mer praktisk ut, spør du meg. Men på toppen av dette finnes det også snegler som føder levende snegleunder. Det høres jo egentlig ganske spennende (og smått) ut.
Hva spiser egentlig sneglene? Noen er veganere, og de spiser kun plantekost. Andre spiser organisk avfall, mens en del av dem som lever i sjøen rett og slett er rovdyr. Rovdyr-snegler. Har du hørt sånt? Vi har gaupen og ulven – og sneglen … Rovdyrsneglen spiser blåskjell og rur.
Gjettekonkurranse: Hvor mange arter har Norge av: marine snegler? Snegler i ferskvann? Snegler på land?
I tidligere tider, da folk levde i enda nærmere kontakt med naturen og folk lot naturen være varsler om lykke, sorg, ulykker og gode avlinger, var sneglen et viktig varsel om våren. En svart snegle betydde sorg. Om en snegle kom like mot en, betydde det at man hadde motgang i vente. Om sneglen vendte seg i samme retning som en selv, hadde man gode tider foran seg. Svartsneglene varslet også om at regn og uvær var i vente. Videre trodde at man om man klarte å ta sneglen i følehornene og svinge den tre ganger rundt hodet, så kunne man ønske seg tre ting. Hm … Den som gjorde noe sånt, må da vel ha manglet følehorn og sosiale antenner selv. Uff. I folkemedisin sies det at sneglen har vært brukt mot manglende matlyst. I alle dager, sier nå jeg. Får man liksom appetitt gjennom en snegle? Er det ikke heller motsatt? Ikke vet jeg. Før brukt man visstnok også sneglen som smøring på kjerrehjul. (Takk til SNL for fyldig snegleinformasjon.)
Svar på gjettekonkurransen: I Norge finnes 419 marine arter, 28 arter i ferskvann og 100 arter på land.
Det var Idun som fikk meg til å skrive noen småtekster her om sneglen, og jeg er overrasket og glad over at så mange fikk lyst til å se sneglevideoene og kommentere litt. Idun har med dette fått meg til å tenke videre … Verden er jo full av små, oversette, nesten glemte kryp … Og landet vårt er fullt av spennende dyr, insekter, bløtdyr og vesener. Når man skriver seg inn i noe, åpner en dør seg – og bakenfor den døren finner man alltid noe mer. Jeg vil fortsette insekt-, kryp og dyrereisen. Med disse sneglebildene takker jeg for denne vesle sneglesyklusen.
