Mens du sov
i mørket
gjorde morgenen seg klar
så kry
for deg
og du ante det ikke
Den pyntet seg med
sølvperler
krystallgnist
og gullvann
mens du var
borte
Morgenen skred fram
for deg
og himmelhvelvingens
tromboner
skrøt
for deg i
vellet av lys
mens du sov
Så våknet du
Skjøre
skjelvende
slitne
hender
åpnet seg
for morgenen
som kom
for deg
DIKT: Ha-ha, med dette diktet hadde jeg og Dag Ringstad verdens korteste karriere – i Kristiansand lyrikk- og viseklubb. «Når du ikke kommer likevel » … Ja, hva gjør man da? Med video … uff:):)
DIKT: Dette diktet handler om å gå gjennom mørke og oppleve sorg. Men det handler kanskje også om hvordan man kan omforme sorgen og erkjenne livets syklus eller livets betingelser.
DIKT: Dette bildet handler nok om å være ærlig mot seg selv, og om å våge å forstå hvem man er – og hvem man ikke er.
DIKT: Noe som alltid opptar meg, er strenger, linjer, tråder … det som sammenbinder og gir tilhørighet. Når du slipper en datter som drar ut, og kjenner at verden blir ny, ja, da kjenner man disse trådene av sølv …
DIKT: Dikt kommer bare helt plutselig og når følelsene er sterke. Slik var det i natt.
DIKT: Hm, ja, dette er nok et såkalt «tøft» dikt. Her har jeg-et gått gjennom vonde opplevelser, og det er mye som skal bearbeides.
