Før tenkte jeg at
stilken din var skjør
da jeg holdt deg
varsomt
i min hånd
med barnesko
Jeg trodde jeg var sterk
den gang
og livet et driftig
springbrett
for krusende kraft
*
Nå forstår jeg at det jo er
jeg som bever
av vindens pust
mens du
rank består
alle år
*
Men jeg kan se
og lære
av deg
*
Å la seg bøye
ikke knekke
Å senke hodet
men så følge solen
når den står
på toppen
av tinden
i seiersbrøl
*
Jeg holder deg
alltid
gjennom årene
min engsoleie
DIKT: Hm, ja, dette er nok et såkalt «tøft» dikt. Her har jeg-et gått gjennom vonde opplevelser, og det er mye som skal bearbeides.
DIKT: Et tema som hele tiden opptar meg, er spørsmålet omkring hva «styrke» er. Styrken speiler seg stadig i svakheten i diktene mine …
DIKT: Dette bildet handler nok om å være ærlig mot seg selv, og om å våge å forstå hvem man er – og hvem man ikke er.
DIKT: Dette diktet handler om det å føle kjærlighet, samhold og rytme i livet.
DIKT: Søvn er som en leksir. Man kan oppleve forvandling over natten. Man kan våkne – og kjenne at noe er endret … Hvordan skjedde det?
DIKT: Dette diktet handler om å gå gjennom mørke og oppleve sorg. Men det handler kanskje også om hvordan man kan omforme sorgen og erkjenne livets syklus eller livets betingelser.
