Når du ikke kommer
likevel
vil jeg heller meisle deg
fast
Da vet jeg hvor
jeg er
og du er
*
Du kjenner ikke diktet
og vil aldri forstå
at det handler om
deg
Men ordene griper tak
ikke i ditt sinn
men i mitt
*
Ord sprenger alltid vei
ut
og inn
og bort fra det du vil
unnfly
*
Men ord fanger også, og nå
hugges du fast
av mine leppers frukt
*
Rå og brutale ord
fylt til randen
av sødmefylt kjærlighet
som ikke fikk
leve
likevel
DIKT: Dette diktet handler om å gå gjennom mørke og oppleve sorg. Men det handler kanskje også om hvordan man kan omforme sorgen og erkjenne livets syklus eller livets betingelser.
DIKT: Dette bildet handler nok om å være ærlig mot seg selv, og om å våge å forstå hvem man er – og hvem man ikke er.
DIKT: Jeg vil hylle mine sterke, vakre, kloke venninne. Her er en ekte rose. Hun som tok opp kampen. Var sårbar – og vant. Hun som smiler og har en egen ro jeg alltid vil søke.
DIKT: Når jeg leser mine egne dikt, går det opp for meg hvor opptatt jeg er av tråder, linjer og strenger … Hva ligger bak dette?
DIKT: Søvn er som en leksir. Man kan oppleve forvandling over natten. Man kan våkne – og kjenne at noe er endret … Hvordan skjedde det?
DIKT: Dette er et kontrastfylt dikt der jeg forsøker å få fram noen følelser som ikke alltid er så lette å kjenne på …
