Frost
I frosten møter vi
stillstand, taushet, dype blikk
Vi kan sky frosten
eller ta den imot
og kjenne
at vi trenger
dens natur
og dens karakter
*
Gjennom frosten stilles vi framfor
det sårbare, duse skimmer
vi feilaktig kaller mørke
men som åpenbarer seg
år etter år
som det svake, lille lyset
vi trenger mer enn øyne
for å se
og ta innover oss
*
La frosten flyte fritt
over en grå, rosa himmel
Stillstand gir ro
og krefter lagres
til nye
lysspill
som vi trenger
i våre usikre, sarte møter
med livets
skånselløse rulett
