Til en datter
Dryssevis av
ørsmå sølvstrenger
flettes sammen i
skinnende perleknuter
Du og jeg
i vår egen historie
av springende liv
*
Og når håret ditt
blafrer om kapp
med den høyeste, blanke
tind
høyt over fjorden
Da spretter strengene
mellom oss
opp
*
Noe slipper
annet brister
og lar gå
For friheten
gir tak og slipper tak
*
Men på den andre siden
står jeg måpende
tåreblank
over kjærlighetens
dype spenn og
steile kraft
Jeg ser
hver minste, skjøre tråd
lage nye ender
i gull
og de finner hverandre
himmelvidt over den grønne fjordbrisen
og like over det vare, myke vannspeilet
*
Gjennom den spede, gryende
friheten
stiger
i irrgrønn, lysende kjærlighet
den datter
som drar
fritt
