Før tenkte jeg at
stilken din var skjør
da jeg holdt deg
varsomt
i min hånd
med barnesko
Jeg trodde jeg var sterk
den gang
og livet et driftig
springbrett
for krusende kraft
*
Nå forstår jeg at det jo er
jeg som bever
av vindens pust
mens du
rank består
alle år
*
Men jeg kan se
og lære
av deg
*
Å la seg bøye
ikke knekke
Å senke hodet
men så følge solen
når den står
på toppen
av tinden
i seiersbrøl
*
Jeg holder deg
alltid
gjennom årene
min engsoleie
DIKT: Dette diktet handler kanskje om et spesielt lys man kan få øye på der man gjerne ikke tror det er lys …
DIKT: Dette diktet handler om adskillelse. Det handler om å ikke se de aller siste tårene til et menneske …
DIKT: Dette er et kontrastfylt dikt der jeg forsøker å få fram noen følelser som ikke alltid er så lette å kjenne på …
DIKT: Når jeg leser mine egne dikt, går det opp for meg hvor opptatt jeg er av tråder, linjer og strenger … Hva ligger bak dette?
DIKT: Et gjennomgående tema for meg er mor-barn-relasjonen. Det å føde, være mamma og ta innover seg det vell av følelser det bringer med seg … Det er overveldende for et lite menneske …
DIKT: Jeg vil hylle mine sterke, vakre, kloke venninne. Her er en ekte rose. Hun som tok opp kampen. Var sårbar – og vant. Hun som smiler og har en egen ro jeg alltid vil søke.
