Jeg så de nest siste tårene
Jeg skulle sove nå
men så husket jeg plutselig
tårene dine
*
Du hadde smilt
det tror jeg
om du hadde lest diktet
jeg skriver
til deg om deg
for meg
Du hadde ikke forstått diktet
på min måte
for våre måter var
aldri helt like
Men du hadde smilt
og grått
det vet jeg
men tårene dine
de nest siste tårene dine
var det nok jeg
som så
*
De var fulle av
alt jeg ikke vil tenke på
De var fulle av
alt det du plutselig tenkte på
etter et langt liv
og et liv
rommer
ofte mer enn vi vil
tenke på
*
Snøen har lagt seg
over din grav
sviket har blitt vasket
og skitnet til
på nytt
*
Slik vil dagene flomme
over vår historie
din historie
som grep meg
fanget meg
den gangen, den dagen
og som du selv
kuttet av
lik en navlestreng
med motsatt fortegn
*
Hadde du stått foran meg igjen
hadde vi hvilt føtter
flere planeter fra hverandre
Men hadde du stått foran meg igjen
hadde ærligheten som
sjokket frambrakte
svidd i huden
som åpne sår
*
Men levd liv
er også liv
*
Det var historien din
som grep meg
og historien
er sterkere enn
alt jeg kjenner
Du var ikke sterk nok
for historien
den ble din tunge
grav
*
En dag vil jeg kanskje stå
oppå deg
så rak jeg kan
og spørre:
Finnes det en linje
i historien
som kan fortelles
med ord?
